Hvorfor har vampyren sjarmert lesere i så mange år? Og hvordan har vampyren endret seg siden 1800-tallet? I samtale med Berit Huntebrinker undersøker Oda og Helle denne forførende figurens reise fra det monstrøse til det heltemodige. Vampyrens fortelling sees på gjennom fire sentrale tekster, fra Carmilla (1872) av Sherian le Fanu, Dracula (1897) av Bram Stoker, Interview with the Vampire (1976) av Anne Rice til Twilight (2005) av Stephenie Meyer.

Hva er egentlig litteratur? Hvorfor leser vi den? Finnes det universelle mønstre som går igjen på tvers av tid og sted? Hvorfor det er interessant å se på litteraturen i et bredere perspektiv enn bare enkeltverk og forfatterskap? Disse og flere spørsmål utforskes i «Litteraturens mønstre»: en podkast om tendenser, temaer og troper i litteraturen.

Gjennom samtaler med litteraturforskere fra Universitetet i Agder (UiA) og fra andre universiteter retter litteraturstipendiatene Oda Sagebakken Slotnes og Helle Marie Vatne et skråblikk mot de mønstrene som har etablert seg i litteraturen – både i samtiden, og gjennom litteraturhistorien. Podkasten retter seg mot litteraturinteresserte, studenter og det litteraturvitenskapelige fagmiljøet.

Hvordan påvirker krig og traumer en soldats hjemkomst? Hvordan beskriver samtidslitteraturen den hjemvendte veteran? Blir soldaten fremstilt som en helt eller fremmedgjort? I samtale med Anne Kirstine Munk Christiansen tar vi for oss Amerikansk samtidslitteratur om veteraner fra The Global War on Terror (GWOT). Vi ser sammenhenger mellom dagens litteratur og tidligere fremstillinger av soldaten, med utgangspunkt i George Saunders novelle "Home" (2011), og de tre romanene Carthage (2014) av Joyce Caroll Oates, Wolf Season (2017) av Helen Benedict og War Porn (2016) av Roy Scranton.

..

Hva er egentlig litteratur? Hvorfor leser vi den? Finnes det universelle mønstre som går igjen på tvers av tid og sted? Hvorfor det er interessant å se på litteraturen i et bredere perspektiv enn bare enkeltverk og forfatterskap? Disse og flere spørsmål utforskes i «Litteraturens mønstre»: en podkast om tendenser, temaer og troper i litteraturen.

Gjennom samtaler med litteraturforskere fra Universitetet i Agder (UiA) og fra andre universiteter retter litteraturstipendiatene Oda Sagebakken Slotnes og Helle Marie Vatne et skråblikk mot de mønstrene som har etablert seg i litteraturen – både i samtiden, og gjennom litteraturhistorien. Podkasten retter seg mot litteraturinteresserte, studenter og det litteraturvitenskapelige fagmiljøet.

I anledning påske undersøker Oda og Helle den fascinerende figuren Detektiven. Hvilke karaktertrekk har detektiver vanligvis? Og hvorfor blir man så glad i disse fortellingene? Vi tar utgangspunkt i flere av våre favoritter, nemlig Arthur Conan Doyles Sherlock Holmes, Agatha Christie’s Hercule Poirot og Miss Marple, Carolyn Keenes Frøken Detektiv, Dan Browns Robert Langdon, og Jo Nesbøs Harry Hole. God påske!

Hva er egentlig litteratur? Hvorfor leser vi den? Finnes det universelle mønstre som går igjen på tvers av tid og sted? Hvorfor det er interessant å se på litteraturen i et bredere perspektiv enn bare enkeltverk og forfatterskap? Disse og flere spørsmål utforskes i «Litteraturens mønstre»: en podkast om tendenser, temaer og troper i litteraturen.

Gjennom samtaler med litteraturforskere fra Universitetet i Agder (UiA) og fra andre universiteter retter litteraturstipendiatene Oda Sagebakken Slotnes og Helle Marie Vatne et skråblikk mot de mønstrene som har etablert seg i litteraturen – både i samtiden, og gjennom litteraturhistorien. Podkasten retter seg mot litteraturinteresserte, studenter og det litteraturvitenskapelige fagmiljøet.