Hvorfor har vampyren sjarmert lesere i så mange år? Og hvordan har vampyren endret seg siden 1800-tallet? I samtale med Berit Huntebrinker undersøker Oda og Helle denne forførende figurens reise fra det monstrøse til det heltemodige. Vampyrens fortelling sees på gjennom fire sentrale tekster, fra Carmilla (1872) av Sherian le Fanu, Dracula (1897) av Bram Stoker, Interview with the Vampire (1976) av Anne Rice til Twilight (2005) av Stephenie Meyer.

Hva er egentlig litteratur? Hvorfor leser vi den? Finnes det universelle mønstre som går igjen på tvers av tid og sted? Hvorfor det er interessant å se på litteraturen i et bredere perspektiv enn bare enkeltverk og forfatterskap? Disse og flere spørsmål utforskes i «Litteraturens mønstre»: en podkast om tendenser, temaer og troper i litteraturen.

Gjennom samtaler med litteraturforskere fra Universitetet i Agder (UiA) og fra andre universiteter retter litteraturstipendiatene Oda Sagebakken Slotnes og Helle Marie Vatne et skråblikk mot de mønstrene som har etablert seg i litteraturen – både i samtiden, og gjennom litteraturhistorien. Podkasten retter seg mot litteraturinteresserte, studenter og det litteraturvitenskapelige fagmiljøet.

Hvordan påvirker krig og traumer en soldats hjemkomst? Hvordan beskriver samtidslitteraturen den hjemvendte veteran? Blir soldaten fremstilt som en helt eller fremmedgjort? I samtale med Anne Kirstine Munk Christiansen tar vi for oss Amerikansk samtidslitteratur om veteraner fra The Global War on Terror (GWOT). Vi ser sammenhenger mellom dagens litteratur og tidligere fremstillinger av soldaten, med utgangspunkt i George Saunders novelle "Home" (2011), og de tre romanene Carthage (2014) av Joyce Caroll Oates, Wolf Season (2017) av Helen Benedict og War Porn (2016) av Roy Scranton.

..

Hva er egentlig litteratur? Hvorfor leser vi den? Finnes det universelle mønstre som går igjen på tvers av tid og sted? Hvorfor det er interessant å se på litteraturen i et bredere perspektiv enn bare enkeltverk og forfatterskap? Disse og flere spørsmål utforskes i «Litteraturens mønstre»: en podkast om tendenser, temaer og troper i litteraturen.

Gjennom samtaler med litteraturforskere fra Universitetet i Agder (UiA) og fra andre universiteter retter litteraturstipendiatene Oda Sagebakken Slotnes og Helle Marie Vatne et skråblikk mot de mønstrene som har etablert seg i litteraturen – både i samtiden, og gjennom litteraturhistorien. Podkasten retter seg mot litteraturinteresserte, studenter og det litteraturvitenskapelige fagmiljøet.

I anledning påske undersøker Oda og Helle den fascinerende figuren Detektiven. Hvilke karaktertrekk har detektiver vanligvis? Og hvorfor blir man så glad i disse fortellingene? Vi tar utgangspunkt i flere av våre favoritter, nemlig Arthur Conan Doyles Sherlock Holmes, Agatha Christie’s Hercule Poirot og Miss Marple, Carolyn Keenes Frøken Detektiv, Dan Browns Robert Langdon, og Jo Nesbøs Harry Hole. God påske!

Hva er egentlig litteratur? Hvorfor leser vi den? Finnes det universelle mønstre som går igjen på tvers av tid og sted? Hvorfor det er interessant å se på litteraturen i et bredere perspektiv enn bare enkeltverk og forfatterskap? Disse og flere spørsmål utforskes i «Litteraturens mønstre»: en podkast om tendenser, temaer og troper i litteraturen.

Gjennom samtaler med litteraturforskere fra Universitetet i Agder (UiA) og fra andre universiteter retter litteraturstipendiatene Oda Sagebakken Slotnes og Helle Marie Vatne et skråblikk mot de mønstrene som har etablert seg i litteraturen – både i samtiden, og gjennom litteraturhistorien. Podkasten retter seg mot litteraturinteresserte, studenter og det litteraturvitenskapelige fagmiljøet.

What’s behind the fascination with conspiracy theories in popular culture? Are we living in a world where nothing is as it seems? In this episode, Oda and Helle sit down with Professor Michael Prince to explore how conspiracy and paranoia have shaped literature and film. With examples ranging from the eerie suburbia of The Stepford Wives to the iconic graphic novel Watchmen and the mind-bending world of The Truman Show, we discuss how America’s “conspiracy nation” mindset plays out in storytelling.

...

Hva er egentlig litteratur? Hvorfor leser vi den? Finnes det universelle mønstre som går igjen på tvers av tid og sted? Hvorfor det er interessant å se på litteraturen i et bredere perspektiv enn bare enkeltverk og forfatterskap? Disse og flere spørsmål utforskes i «Litteraturens mønstre»: en podkast om tendenser, temaer og troper i litteraturen.

Gjennom samtaler med litteraturforskere fra Universitetet i Agder (UiA) og fra andre universiteter retter litteraturstipendiatene Oda Sagebakken Slotnes og Helle Marie Vatne et skråblikk mot de mønstrene som har etablert seg i litteraturen – både i samtiden, og gjennom litteraturhistorien. Podkasten retter seg mot litteraturinteresserte, studenter og det litteraturvitenskapelige fagmiljøet.

Hvordan bruker forfattere dyr for å utforske eksistensielle spørsmål? Hva skjer når litteraturen gir dyrene en stemme? I denne episoden diskuterer vi disse spørsmålene og ser nærmere på et av litteraturens mest utbredte motiver, nemlig dyr. Vi får besøk av postdoktor Ida Marie Olsen som forteller hvordan dyr kan fungere som speilbilder og metaforer, men også hvordan de kan representere en motstand mot menneskets forsøk på å forstå og kontrollere verden. Sammen ser vi nærmere på to romaner som kan utfordre vår forståelse av det ikke-menneskelige: Moby Dick (1851) av Herman Melville og The Animals in That Country (2020) av Laura Jean McKay.

Hva er egentlig litteratur? Hvorfor leser vi den? Finnes det universelle mønstre som går igjen på tvers av tid og sted? Hvorfor det er interessant å se på litteraturen i et bredere perspektiv enn bare enkeltverk og forfatterskap? Disse og flere spørsmål utforskes i «Litteraturens mønstre»: en podkast om tendenser, temaer og troper i litteraturen.

Gjennom samtaler med litteraturforskere fra Universitetet i Agder (UiA) og fra andre universiteter retter litteraturstipendiatene Oda Sagebakken Slotnes og Helle Marie Vatne et skråblikk mot de mønstrene som har etablert seg i litteraturen – både i samtiden, og gjennom litteraturhistorien. Podkasten retter seg mot litteraturinteresserte, studenter og det litteraturvitenskapelige fagmiljøet.

Hvorfor følger så mange eventyr og barnefortellinger det samme spenningsmønsteret? I denne episoden dykker vi ned i hjem-borte-hjem-strukturen og utforsker hvordan den kommer til uttrykk i fortellinger for barn og unge på tvers av medieformat. Vi snakker om eventyret om Rødhette og Ulven, bildeboka Skylappjenta av Iram Haq, Mummitrollet av Tove Jansson, en mummitrollet-app, og barn-tv programmet Sesam Stasjon. Vi utforsker tekstene i samtale med professor emerita Elise Seip Tønnessen, som hjelper oss å forstå hvorfor dette mønsteret fenger oss – både som barn og voksne.

Hva er egentlig litteratur? Hvorfor leser vi den? Finnes det universelle mønstre som går igjen på tvers av tid og sted? Hvorfor det er interessant å se på litteraturen i et bredere perspektiv enn bare enkeltverk og forfatterskap? Disse og flere spørsmål utforskes i «Litteraturens mønstre»: en podkast om tendenser, temaer og troper i litteraturen.

Gjennom samtaler med litteraturforskere fra Universitetet i Agder (UiA) og fra andre universiteter retter litteraturstipendiatene Oda Sagebakken Slotnes og Helle Marie Vatne et skråblikk mot de mønstrene som har etablert seg i litteraturen – både i samtiden, og gjennom litteraturhistorien. Podkasten retter seg mot litteraturinteresserte, studenter og det litteraturvitenskapelige fagmiljøet.

I anledning Valentines Day ser Oda og Helle med et skråblikk på kjente og kjære kjærlighetshistorier om alt fra begjær til tragedie, idioti og vampyrer, og deres evne til å rigge seg til i våre hjerter. Hvilken kjærlighetshistorie er den beste? Hvorfor oppsøker vi dem igjen og igjen? I denne episoden nevnes blant annet Jane Austens Stolthet og Fordom, Shakespeares Romeo og Juliet, Twilight av Stephenie Meyer, Bridget Jones av Helen Fielding, Leonard Cohens sanglyrikk, Den Lille Havfruen og Sigrid Undsets Kristin Lavransdatter.

Hva er egentlig litteratur? Hvorfor leser vi den? Finnes det universelle mønstre som går igjen på tvers av tid og sted? Hvorfor det er interessant å se på litteraturen i et bredere perspektiv enn bare enkeltverk og forfatterskap? Disse og flere spørsmål utforskes i «Litteraturens mønstre»: en podkast om tendenser, temaer og troper i litteraturen.

Gjennom samtaler med litteraturforskere fra Universitetet i Agder (UiA) og fra andre universiteter retter litteraturstipendiatene Oda Sagebakken Slotnes og Helle Marie Vatne et skråblikk mot de mønstrene som har etablert seg i litteraturen – både i samtiden, og gjennom litteraturhistorien. Podkasten retter seg mot litteraturinteresserte, studenter og det litteraturvitenskapelige fagmiljøet.

What is a flaneur? When and where did the flaneur first appear as a literary figure? Are there flaneurs today, and is it possible to stroll, like a flaneur, in a colonised city? In conversation with Jamie Callison, this episode charts the appearance, and ostensible destruction, of the figure of the flaneur in Modernist writing. We begin with Walter Benjamin’s essay on the flâneur from 1935 and discuss the fragmented depictions of cityscapes in T.S. Elliot's and Hope Mirless' poetry, before we turn to texts by James Joyce, Mulk Raj Anand, and Frantz Fanon to discuss the limitations put on the flaneur in a colonised city.